Historie

Vikersund Bad ble stiftet av Dr. Hans Haavik, 14.juni 1918.
Den gang ble stedet kalt Modum Helseheim.

En eller annen gang i 1907, sto en ung mann i Oslo. Han hadde en nettopp ferdig avlagt embetseksamen i medisin, og hans navn var nå dr. Hans Haavik (f. 10 februar 1875).
Dr. Haavik kom opprinnelig fra Fusa i Hordaland, og han hadde tidligere vært lærer. Men en dag gikk han plutselig lei og han reiste vekk fra lærerstillingen på Sørlandet. Nå ville han bli lege i stedet, og det klarte han på svært kort tid.

«Vann, lys og luft og et godt kosthold ordner det meste!», sa Dr. Haavik

Utdrag fra særoppgave om Vikersund Bad

Særoppgaven er laget av Hans og Helgas oldebarn Alida Haavik Drolsum i 1997.

«Sin første legepraksis fikk Dr. Haavik i Finnmark. Og om han kanskje ikke hadde vært verdens mest tålmodige lærer, ble han i hvert fall en flittig lege. Han gikk veldig opp i arbeidet sitt. Men dette gjorde også at han ofte følte seg nokså hjelpeløs når det gjaldt det medisinske tilbudet. Til revmatikere var det ofte bare Jod og Nafta som ble delt ut på fredager for å holde pasientene i en slags smertefri «rus» over helgen. På mandagen skulle de jo ut i arbeid igjen!

Etter tre år i Finnmark, dro Hans Haavik tilbake til Vestlandet, og der ble han, i tillegg til vanlig praksis, tilsynslege på kurbadet Furuly Helseheim. Det var et grunnlagt av en mann som het Olaf Olvik. Han var også vestlending, og akkurat som Hans Haavik opprinnelig hadde vært lærer, hadde han opprinnelig vært fotograf. Under et opphold i Tyskland kom han visstnok i kontakt med naturleger og noen forsøk på å kurere gikt og reumatisme med varme pakninger, dampbad og lysbad. Etter det vendte han hjem som naturlege selv, og grunnla sitt eget kurbad på Lervik i Stord.

Hans Haavik ble også veldig opptatt av disse behandlingsmetodene. Kanskje var det fordi han endelig fikk se noe som faktisk virket. I hvert fall gikk det ikke lang tid før han begynte å se for seg et lignende kurbad her på Østlandet. Han mente at vårt tørre klima måtte være det perfekte sted for en slik institusjon. Og rundt 1915 slo han til. Da flyttet nemlig dr. Haavik, sammen med sin kone Helga, hit til Modum hvor han tok en dårlig betalt stilling som kommunelege på Sysle. Her begynte han å reise rundt for å se etter en passende eiendom til en helseheim.

I bygda ble dr. Haavik raskt det store samtaleemnet. En mann som legger giktpasienter i Syslebekken, etter først å ha gitt dem kokende varme omslag kan da ikke være riktig klok? Men giktpasientene stolte blindt på ham, og etter hvert ble han godtatt av resten av moingene også.

Da oldemoren min på morsiden fikk vite hvem jeg skulle skrive særoppgave om, måtte hun fortelle om den gangen da dr. Haavik, eller «vassplasken» som han også ble kalt, reddet tanten hennes. Da hun ble syk, brukte han nemlig sine egne kurmetoder, i stedet for å sende henne til en risikabel operasjon. I åtte dager gikk han hele veien til Gjermundrud, «og det var langt på den tiden det skjønner du!» Hans Haavik ble i hvert fall likt av min oldemor.

Det var i grunnen bare hypokondere som virkelig hadde noe i mot dr. Haavik. Behandlingen deres besto nemlig av en iskald bøtte vann, slengt midt i trynet. I grunnen skjønner jeg ikke helt hvorfor de ble sure. Behandlingen virket jo- De kom aldri igjen…

I Oktober 1917 hadde Hans Haavik bestemt seg. Da kjøpte han Vestre Viker gård, en eiendom på 80 mål ca 200 m fra Tyrifjordens vestre bredd, til venstre for Vikersund sentrum. Kjøpesummen var 38.000 kr. Problemet var at det var få bygninger. Det eneste som fantes var et (bolig)hus, en låve og et stabbur. Ingen av dem passet noe særlig som internat for pasienter med reumatisme og gikt. Derfor ble det 16. november undertegnet en kjøpekontrakt for kjøp av det «store» Grand Hotell i Vikersund. Kjøpesummen var på 76.000 kr.
Dette var i grunnen kanskje litt risikabelt, siden helseheimen ennå ikke var stiftet, og det ikke var skaffet noen kapital.

Men da det i januar 1918 ble lagt ut aksjeinnbydelse, viste interessen seg faktisk å være ganske stor. Massevis av Haaviks venner og pasienter (minus eventuelle hypokondere) var ivrige til å støtte prosjektet. På kort tid ble det solgt 300 aksjer à 500 kr, og de fikk en kapital på 150.000.

Det første styret besto av Olaf Olvik, lederen av Furuly Helseheim, overrettssakfører P. Bowitz Halvorsen, disponent J. E. Skaseth og lege Hans Haavik, og selskapet Modum Helseheim ble, som kjent, stiftet senere den sommeren. Dr. Haaviks drøm så ut til å gå i oppfyllelse.»